21. april 2018

I begynnelse var Ordet



For litt siden fikk jeg spørsmålet om jeg noen gang har sydd en art quilt til Johannesprologen  - eller om jeg kunne tenke meg å gjøre det.
Svaret mitt var ganske enkelt at det har (hadde) jeg ikke gjort. Og svaret mitt var også, at jeg ikke pleier å ta imot slike spesifikke bestillinger. Tekstene jeg bruker til kunsten min, er jo ikke tilfeldige tekster, men ord som jeg opplever som spesielt inspirerende akkurat der og da. En slik inspirasjon kommer ikke på bestilling.

Men så har det seg jo slik, at når jeg først har fått en slik idé - eller kanskje skal jeg si utfordring - så jobber underbevisstheten med saken, uten at jeg er så veldig klar over det. Og slik gikk det denne gangen også.
Det var ingen vei utenom ... jeg bare måtte sy en art quilt med utgangspunkt i Johannesprologen.


Johannesprologen er navnet på begynnelsen av Johannesevangeliet. "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud..."
Dette er nok kjente ord for de fleste, du finner Johannesprologen i sin helhet (Joh 1, 1-18) her.

Igjen var det bare å innse, at det ikke er mulig å sy et bilde der "hele teksten" kommer fram. Jeg måtte ta utgangspunkt i noe av teksten, følge følelsene mine, og la prosessen gå sin gang.

Denne art quilten er 35cm bred og 65cm høy.
Jeg har først bygget opp bunnen av stoffbiter. Deretter har jeg frihåndsapplikert alle de oransje bitene på plass. Sirkelen øverst er laget ved bruk av vannoppløselig plast, og den er etterpå festet til bunnen med både maskin- og håndsøm.
Det er i det hele tatt mye håndsøm på dette bildet. Jeg har sydd en del stråler med moulinegarn i oransje og gull. I tillegg er alle gullperlene festet for hånd. Og det dreier seg om mange perler, skal jeg si deg. Hvor mange, vet jeg ikke. Men helt garantert hundrevis.

Det skarpe øyet kan skimte et ord mellom strålene, λόγος (logos). Det er gresk, og betyr ordet.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.

I begynnelsen var Ordet

λόγος





27. mars 2018

"Hope" is the thing with feathers





Om det finnes noe som heter akutt inspirasjon? Ja, det gjør det!
Det hender av og til at jeg vet straks jeg har lest et dikt eller hørt en sang, at jeg  begynne med en art quilt.
Og slik gikk det også denne gangen.
Diktet, eller egentlig ordene "Hope is the thing with feathers", skrevet av Emily Dicikinson i 1862, kom jeg først over på en norsk blogg. Denne ene setningen gjorde meg så nysgjerrig, at jeg måtte finne og lese hele diktet. Og for et nydelig dikt det er! Litt oversettingshjelp trengte jeg på grunn av enkelte gamle og for meg ukjente ord. Etter hvert fant jeg også Halldis Moren Vesaas sin vakre oversettelse.


Når jeg først lette etter diktet, havnet jeg selvsagt på sider der man forteller Emily Dickinsons noe spesielle liv.
Hun skrev over 1800 dikt, men bare sju av dem ble publisert i hennes levetid. Diktene brøt med datidens estetiske smak og de ble både misforstått og avvist. Senere fikk de samme diktene en stor betydning for den engelskspråklige lyrikkens utvikling og Emily Dickinson er nå anerkjent som en av de store i amerikansk litteratur.
Emily Dickinson levde et stille og beskyttet liv i Amherst i Massachusetts. Hun bodde hele sitt liv i familiehjemmet, var sky og tilbakeholden og forlot sjelden huset.
Diktene hennes gjenspeiler imidlertid en livlig og fantasifull indre verden.

I diktet "Hope" is the thing with feathers " - "Von er ein ting med fjører", beskrives håpet som en fugl som er modig og besluttsom og holder ut også i de verste stormene - uten å kreve noe til gjengjeld av oss.



Bakgrunnen til dette lille bildet er laget av lapper i fargetoner i grønt-turkis. De har jeg først festet til bunnen med Mistyfuse, som jeg endelig fikk tak i i en norsk nettbutikk og kunne teste ut. Det er to ting jeg er spesielt fornøyd med etter første forsøk: ingen limrester festet seg til symaskinnålen og det var også helt uproblematisk å sy for hånd gjennom stoffet.
Ordet "håp" har jeg trykket på bunnen ved å bruke Transfer Artist Paper (som du kan finne i emneregisteret til høyre).
Så var det fjærens tur. Den har jeg "frihåndstegnet" med symaskinen, "thread sketching" er navnet på engelsk. Jeg er ikke så veldig god til å tegne, men en fjær kan jeg da alltids få til, både med blyant og symaskin. Fjæren er sydd med hvit- og metallictråd.
Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen med enkel stipling.
Og perler... de måtte med denne gangen også. De er fargeløse og danner noen få striper her og der på bildet.

Bildets størrelse er bredde 37 cm og høyde 23 cm.
"Hope" is the thing with feathers kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.








22. mars 2018

Work in progress...


Bare en liten oppdatering fra meg, siden det har vært så stille her en stund.
Jeg holder på! Med en art quilt, altså.
Det har vært en del andre ting som har ført til at jeg ikke har hatt anledning til å sy så mye i det siste, men jeg har da alltid et eller annet prosjekt gående.

Jeg er jo så glad i perler, og finner meg selv atter en gang i full sving med festing av slike til en art quilt. Og når jeg først begynner med noe slikt, så tar det sin tid før jeg er fornøyd med mengden. Mye vil ha mer, slik er det denne gangen også.

Men her er altså noen øyeblikksbilder av kunstverket som snart er ferdig - bare jeg får alle perlene på plass 😂



3. mars 2018

Forberedelser til utstilling



Jeg kan skylde på forglemmelse, men egentlig er det vel snakk om ren og skjær latskap...
Det siste året ++ har jeg ikke giddet å feste en eneste "Håndlaget av Iina Alho"-lapp på baksiden av art quiltene mine, bortsett fra dem jeg har solgt.

Fordi utstillingen min nærmer seg, har jeg nå kommet på at tiden er inne for en lappefeste-dugnad. Man kan si at jeg er ute i god tid, men det verste jeg vet når det gjelder håndarbeid, er hastverk.
Dermed er det altså dette jeg fikler med i mine ledige stunder nå. Det dreier seg om noen og førti lapper, så det tar sin tid. Heldigvis har jeg noen måneder på meg, så hastverk har jeg i alle fall ikke.

Og utstillingen min, den er altså i hele juni i Kreftforeningens lokaler på Hamar! Og jeg sier 💮velkommen 💮 allerede nå - så får jeg komme med en påminnelse eller to, når det virkelig er tid for utstilling. 😊


26. februar 2018

"Måken" av André Bjerke




For noen år siden var jeg i Tromsø og tok bilde av denne gråmåken som spaserte for seg selv på gaten. Den var så rolig, at det gikk an å gå ganske så nær. Og siden da har jeg hatt lyst til å bruke dette bildet til en art quilt.
Nylig kom jeg over André Bjerkes dikt "Måken" - og visste straks at skulle det skje! Endelig skulle jeg få brukt bildet. Og mens idéen utviklet seg, kom jeg også på at jeg nå kunne gjøre noe jeg har hatt lyst til lenge: å sy bølger av utgåtte jeans. Noe slikt så jeg for litt siden i et art quilt-blad, og siden da har jeg hatt lyst til å prøve det ut selv.

Diktet "Måken" er fra samlingen "Regnbuen" som kom ut i 1946.
Finn Kalvik har laget nydelig melodi til den, her kan du høre på den.

"Måken" er et sommerdikt, ingen tvil om det. Så jeg drømmer om sommer, mens det fortsatt definitivt er vinter. Vi har rekordmengder av snø og i dag våknet jeg til -21 grader 😱 Kaldt er det, men heldigvis skinner solen. Og når jeg har slike forhold ute og har akkurat blitt ferdig med en art quilt, så er det bare en ting å gjøre! Nemlig å slenge art quilten oppå snøen og knipse et par bilder av den.



Måken
av André Bjerke

Ro, mitt barn, til fugleskjæret,
mange måker fant vi der,
de som bringer oss i gave
drøm om havet.
Hele dagen vil vi være
der hvor alle måker er.

Ro, mitt barn, før dagen ender,
dit hvor alle måker flyr;
se, vår lengsels fabelskute
går der ute,
under seil mot fjerne strender
og mot Sinbads eventyr.

Ro, mitt barn. Det tapte rike
skjenker havet oss igjen.
Følg den flyvende hollender!
Hav-legender
toner gjennom måkeskriket.
En Atlantis-fugl er  d e n ...

Ro, mitt barn, i blonde dage
under solens lykkehjul...
Måken bringer oss i gave
drøm om havet;
måken det er  b ø l g e s l a g e t
som har skapt seg om til fugl!



Og så litt om selve art quilten:

Måkebildet er overført til bakgrunnen med Transfer Artist Paper, som du kan lese om ved å klikke på ordet i emneregisteret til høyre.

Bildet er trykket på et stoff som jeg har farget selv. Solen er også laget av et selvfarget stoff.

Så var det havet. Det har jeg sydd av strimler fra noen velbrukte jeans. Det var virkelig fascinerende å se hvor effektfullt det ble.
Rammen er også laget av brukte jeans.

Bildets størrelse er bredde 38,5cm og høyde 47cm.





"Måken"



 



17. februar 2018

Mer Kintsugi-quilting

Dette innlegget er egentlig fra april 2017... Ved en feil publiserte jeg den om igjen nå, men det gjør ingenting, det er bare å lese :)



Som jeg fortalte i forrige blogginnlegg, har jeg den siste tiden blitt veldig fascinert av den japanske kunstformen Kintsugi. Kort fortalt går denne teknikken ut på å gi ødelagte ting et nytt og enda vakrere liv ved å sette bitene sammen med en spesiell lakkblanding. Til slutt "males" det over skjøtestedet med gullstøv.
Selve utførelsen av denne gamle håndverksteknikken er fantastisk å se på. Her er en liten film som gir et bilde av hvordan det hele går for seg.  https://www.youtube.com/watch?v=k3mZgs0vkDY
Hvem annen enn japanerne kunne vel finne på noe slikt...?

Men min fasinasjon kommer altså ikke bare av det estetiske. Jeg opplever det symbolske i denne tankegangen som vel så vakker.
Ingenting er fullkomment, heller ikke det vakre. Dette gjelder i høyeste grad også for oss mennesker. Vår skjønnhet består av hele oss, også av våre sår. Å bli knust og satt sammen igjen er en del av livet. På denne måten er vi alle Kintsugi.
Jeg vet at når en har opplevd virkelig vanskelige ting, kan dette høres ut som provoserende og tomt pjatt. Og saken er jo den, at heller ikke jeg kan se skjønnheten i de traumatiske tingene jeg har opplevd. Men likevel prøver jeg å finne ut hva "gullet mitt" er. Hva er det som holder meg samlet, hva er de gode tingene i livet mitt som er "limet"? For uansett hva jeg tenker om mine smertefulle erfaringer, så er det nå en gang slik at det er de som danner fortiden min og det er de som har formet meg til den jeg er i dag. Og, selv om det sitter dypt inne å si det, så har det kommet også gode ting ut av de vonde tingene jeg har opplevd. Kanskje er det det som er gullet.
Det er slike ting jeg har tenkt på og filosofert over mens jeg har sydd på denne art quilten.

Etter å ha bygget opp bunnen av strimler og biter i hvit, beige, grått, brunt, frihåndsquiltet jeg over den med yndlingstråden min, altså Fufu.
Så var det gullstripenes tur. Og hva gjorde jeg da jeg kom på at jeg ikke hadde gullstoff i huset? Da tok jeg en bit hvit bomullsstoff og malte over det med akrylmaling i gull. Og dermed hadde jeg gullstoffet jeg manglet!
Siden Kintsugi-bildene mine er så definitivt Japan-inspirerte, fant jeg ut at jeg skulle trykke japanske ord på bildet etter at alt arbeidet med symaskinen var unnagjort. Overføringen av ordene har jeg gjort ved hjelp av TAP.

På nettet finner man så mye, og selvsagt også ord på japansk.
Siden jeg ikke kan japansk, har jeg ikke lenger den store oversikten over hvilket ord som betyr hva. Men jeg kan jo fortelle hvilke ord jeg har valgt å ta med på bildet:

skjønnhet, drøm, venn, lykke, kjærlighet, fred, smil, sterk, mening, tilgivelse, evighet, nåde, visdom, mot, ærlighet, harmoni, ambisjon, energi, tålmodighet


Målene til "Kintsugi" er høyde 50cm  og bredde 40cm.
"Kintsugi" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Kintsugi 

Øverst: evighet
Nederst: ærlighet

Øverst: nåde
Nederst: smil

Venn, ambisjon, skjønnhet, sterk, nåde


Det er ikke så lett å få fram all quiltingen på bildene. Disse bildene gir et litt bedre bilde av hvordan mønsteret på bakgrunnen følger temaet:

 




16. februar 2018

💖 "Foreldres kjærlighet" av Stein Mehren


Foreldres kjærlighet
av Stein Mehren

Barns kjærlighet til sine foreldre
er den sterkeste, den mest kompromissløse
kjærlighet på jorden
Men den er kortvarig, Og den dør
langsomt ut, etterhvert som barna vokser til
Ja, ja, Ja, ja... den gjør bare det, den dør...

Men foreldrenes kjærlighet er
en kjærlighet som aldri slukner ut, den
bare vokser og vokser, selv når foreldrene dør
fortsetter den å brenne, inne i barna, en lav
umerkelig flamme som aldri slukner

Og selv når barna dør
fortsetter den å spre seg gjennom nye slekter
som en sol som brer seg ut til de
ytterste stjerner


Noen dikt må en tenke mer over enn andre. Det er det fine med lyrikken, synes jeg, at jeg ikke nødvendigvis blir ferdig med ordene etter å ha lest dem, med de fortsette å leve i tankene mine.
Stein Mehrens dikt om kjærligheten mellom barn og foreldre, er et slikt dikt. Det gjør meg virkelig tankefull. Spesielt ordene om at barnas kjærlighet til foreldrene "dør langsomt ut", har jeg brukt litt tid på å skjønne og å kjenne etter om jeg kan være enig i.


Når jeg leser dette diktet, har jeg lyst til å bytte ut ordet "død" og erstatte det med noe annet. Eller i alle fall fortolke "død" som "noe som forandrer seg".
For det er jo slik, at den kompromissløse, ubetingede, barnslige kjærligheten, som alle småbarn har for sine foreldre, den forandrer karakter. Det skjer når vi etter hvert - noen tidlig, andre sent - begynner å se at foreldrene våre ikke er ufeilbarlige, men "bare mennesker", som kan gjøre store feilvurderinger og dårlige valg.
Jeg er virkelig av den mening at barn ikke skal elske sine foreldre uansett eller til tross for...  Barn har ingen plikt til å elske sine foreldre, de skal elske dem akkurat så mye som foreldrene fortjener å bli elsket. For som foreldre skal vi gjøre oss fortjent til kjærligheten fra våre barn.

Men (de aller fleste) foreldre elsker sine barn i all evighet. Den kjærligheten forandrer seg lite, tror jeg. Det er vel det som utgjør den store forskjellen...
For som mine barns mor, vil jeg si "jeg elsker deg alltid, uansett hva du gjør eller hva som skjer".
Og det er en vakker tanke, at min kjærlighet til ungene mine (og nå også barnebarna mine), fortsetter å spre seg "gjennom nye slekter som en sol som brer seg ut til de ytterste stjerner". Ja! 💖

"Foreldres kjærlighet" sto for første gang i samlingen "Timenes time", som kom ut i 1983.
Du kan høre Stein Mehren lese opp sitt eget dikt ved å klikke på denne linken.

Mens jeg sydde på bildet, hadde jeg en følelse av at disse fargene hadde jeg brukt
før... og kom på at det gjorde jeg i 1968. Da gikk jeg i 2.klasse, og gråt mange tå-
rer over dukketeppet vi skulle strikke i håndarbeidstimene. Det var så vanskelig!
Og jeg må jo si at jeg nå er litt forundret over hva som var forventet av oss den
gangen. På grunn av de voldsomme kravene, ble håndarbeid fort det store mare-
rittet for meg på skolen!
Jeg husker ikke om jeg valgte fargene til dukketeppet selv, eller om det var den
strenge læreren min som gjorde. Men det var nå i alle fall pussig plutselig å
skjønne at fortsatt femti år etterpå, synes jeg at denne kombinasjonene er veldig
stilig!

Jeg valgte å bruke varme farger til dette bildet, siden temaet er kjærlighet.
Jeg begynte nederst med nyanser i rødt, gikk så over til oransje, og tok til slutt med litt blått og turkis, for å få med "de ytterste stjerner".

Bakgrunnen er bygget opp av små lapper. Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, og til slutt brukte jeg frihåndsapplikasjon til sirklene.
Som siste finish har jeg malt blad-aktige figurer oppå sirklene med akrylmaling i gull.

Bildets størrelse er høyde 45cm, bredde øverst 41 cm og bredde nederst 38cm.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Foreldres kjærlighet


 




1. februar 2018

Han skal tørke bort hver tåre





Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne,
og døden skal ikke være mer,
heller ikke sorg eller skrik eller smerte.
For det som en gang var, er borte.





Disse ordene fra Johannes' åpenbaring (21,4) ligger mitt hjerte nær.
Å sy til en tekst som er spesielt viktig for meg, er ikke alltid så lett. Jeg har jo lyst til å få med alt. Og atter en gang skjønte jeg at jeg måtte begrense mine ønsker litt, og at den kreative prosessen måtte få lov til ta meg dit den ville.
Og det gjorde den. For å si det sånn: jeg hadde ingen planer om å lage noe kors på bildet, men plutselig var det bare der...

Og nå sitter jeg og ser på bildet og tenker: "jammen tror jeg at jeg fikk med alt likevel!" Og jeg tenker også: "dette må da være det fineste bildet jeg har sydd" - men akkurat dét tenker jeg jo hver gang jeg er ferdig med en av art quiltene mine...

Bunnen på dette bildet er bygget opp av små lapper. De lyseste stoffene er alle håndfarget (av meg).
Jeg har frihåndsquiltet over hele bunnen, etterpå har jeg frihåndsapplikert bitene som danner sirkelen i midten.
Jeg er veldig glad i å bruke små glassperler på art quiltene mine. Denne gangen er det et par hundre fargeløse og blå glassperler som jeg har festet på bildet.

Bildets størrelse er bredde 48 cm og  høyde 45 cm.

Dette bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


"Han skal tørke bort hver tåre"



  


17. januar 2018

I begynnelsen



"Beginnings" er månedens utfordring i Art Quilts-gruppen "min" på Facebook.
Det er alltid spennende å få en slik uventet impuls utenfra, og å se hva slags idé og art quilt jeg ender opp med - om jeg blir inspirert.
Etter å ha gått og fundert på dette temaet i noen dager, dukket Bibelens aller første ord opp i hodet mitt.

Jeg har ingen problemer med å kombinere vitenskapelig forskning og det som står beskrevet i skapelsesberetningen i Bibelen.
Gjør det noe at det er bevist for lenge siden, at verden ikke ble til i løpet av seks dager? Jeg synes at en fin måte å si dette på, er at Gud har villet verden, gjennom evolusjonen. Og de vakre ordene i Første Mosebok er en god bekreftelse på det - for den som tror.

Da sa Gud: "Det skal bli lys!" Og det ble lys.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 

Med dette lyset i tankene, med denne beskrivelsen av den absolutte begynnelsen, startet altså min kreative prosess.
Jeg har lenge hatt lyst til å sy et bilde i (nesten) bare gule og oransje nyanser - og nå kom anledningen til å gjøre nettopp det.

Bunnen er sydd sammen av små stoffbiter.
Frihånsdquiltingen er gjort med en tråd i oransje nyanser. Jeg valgte å sy buede streker på kryss og tvers over hele bunnen for å skape litt liv og kontrast.
I tillegg har jeg brukt to forskjellige gulltråder for å få bildet til å skinne litt.
Det skinner også litt fra noen små, gule glassperler. Disse har jeg festet midt på alle de små firkantene jeg har frihåndsapplikert oppå bildet helt til slutt.

Den nederste kanten har en bølgete form, mens bildet er rett oppe og på sidene.
Bildets bredde er 59cm og høyden 31-36 cm.

"I begynnelsen" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.








11. januar 2018

Føler meg beæret





Jeg skal si jeg bråvåknet, da jeg for en ukes tid siden  - fortsatt litt sønvdrukken -  skulle sjekke hvem som hadde tagget meg på Facebook.

Det viste seg nemlig at det var selveste administratoren i gruppen "Art Qults".  Og det viste seg også at hun hadde valgt min art quilt "Gleden", til månedens forsidebilde i gruppen. (Her kan du lese om "Gleden" ).

Gruppen har godt over 13 000 medlemmer fra hele verden, og mange legger ut bilder av sin kunst der. Da jeg la ut bildet av "Gleden", fikk den en superbra mottakelse med godt over 600 likes - hvilket er uvanlig mye i denne gruppen. Bare dette er jo så klart kjempestas!
Og det føles som ekstrastor stas og som en stor, uventet ære og anerkjennelse, at nettopp min art quilt får være gruppens ansikt utad denne januar-måneden.







5. januar 2018

Jeg har aldri sett elg



Du har sikkert opplevd dette: en sang setter seg fast i hjernen din og går i reprise dagen lang.
Veldig irriterende noen ganger. Og andre ganger... absolutt ikke.
Og når det gjelder sangen "Jeg har aldri sett elg", var dette ikke noe jeg ergret meg over.  Jeg ble bare nysgjerrig... og da kanskje spesielt på denne merkelige setningen om aldri å ha sett elg...
Heldigvis trenger en ikke lure lenge på noe som helst i våre dager. All informasjon om både "Jeg har aldri sett elg" og gruppen "No.4"  var bare et par tastetrykk unna.

Her kan du høre "No.4" framføre sangen hos Lindmo våren -16.
Hva går så teksten ut på...? At det ikke er noe å skamme seg over, om en ikke har en stor utferdstrang eller eventyrlyst. At "de nære ting" kan være eksotiske nok. At det ikke er noe galt i å ha det trygt og godt i sine hjemlige trakter.

Men for meg er Norge passe
stort og flott og fullt av masse jeg
håper å få se.
Fra høye fjell 
til små kommuner,
dype skoger og blå laguner,
vide vidder og bratte juv,
stavkirker og gravplasser og tun.
Og jeg har aldri sett elg.


Heller ikke jeg kan si at jeg egentlig har "sett elg" - om en ikke regner med en firbent skapning i full fart over E6, som jeg bare så vidt observerte langt, langt borte, en gang for lenge siden.

Sangen levde sitt eget liv i hodet mitt lenge. Jeg hadde definitivt ingen tanker om en art quilt.
Men... veien fra en fin tekst til et bilde er jo som oftest ganske kort. Sangen levde sitt eget liv i hodet mitt, og det gjorde også planer om et nytt bilde. En dag visste jeg bare at jeg ikke hadde noen vei utenom... et nytt bilde skulle det bli!
Hvem skulle trodd at jeg noen gang kom til å sy en art quilt med en elg...! Ikke jeg i alle fall.

Bildet er sydd på et stykke fantastisk flott linstoff, som har ligget og ventet på det rette prosjektet lenge. Og tiden for å bruke det, kom altså nå.
Utgangspunktet for materialvalget var dette: lin og grønne stoffer. For en gangs skyld holdt jeg meg til min opprinnelige plan fra begynnelse til slutt.

Det første jeg gjorde, var å male striper over hele bunnen med grønn- og kobberfarget stoffmaling.
Så var det elgens tur. Bildet fant jeg i en eldgammel dyrebok og overførte det og elgsporene med TAP. (TAP kan du lese mer om ved å klikke på "Transfer Artist Paper" til høyre, under etiketter).
Til slutt kom det mange timer med frihåndsquilting, frihåndsapplikering av skogen og litt håndsøm.

Bildets størrelse er høyde 58,5 cm og bredde 49 cm.
"Jeg har aldri sett elg" kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.


Jeg har aldri sett elg